Navnet mitt er Lisa Maria, jeg er født i 1991 og bor i Lofoten.
Hunder har jeg oppvokst med og hatt hele mitt liv.
I 1995 fikk vi vår første Islandshund, Frøy Garda.
Hun var ei nydelig tispe som elsket alle mennesker og katter.
Siden mamma ikke var inetrissert i utstilling osv så var aldri frøy på utstillinger.

  Når jeg ble rundt 10 år begynte jeg å intresere meg for hunder. Men jeg fikk ikke min egen hund som jeg maste om.
det endte med at ejg begynte å trene Frøy mye hjemme. Hun lærte etterhvert mye.
Vi begynte etter noen år å snakke om at jeg skulle få meg min egen hund. Men det var først etter jeg var konfimert jeg fikk endelig fikk et ja til å få min egen. Da hadde jeg lyst på alle raser nesten, så på flatcoated retriver og berner sennen for det meste. Men fikk beskjed om at det måtte vær en hund som var på samme størrelse som Frøy. Da gikk valget over på Aussie, toller og Finsk Lapphund. Samtidig snakket vi med en kennel ang. islandsk fårehund, men jeg ville egentli ikke ha det da. Vi sto etterhvert plassert på valpeliste på 3 tisper av finsk lapphund på samme kennel. Samtidig fikk vi vite at Islandshunden Skreppeng's Aylin (Dina) skulle vært parra med Teitur, men parringa måtte bli utsatt pga stengte veier. Jeg fikk da mamma til å ringe dem, siden jeg kun var 15 år å hadde fått det for meg at oppdrettere ikke ville selge valper til "barn". Mamma ringte og vi ble satt som nr. 2 på ei tispe.
Den 1. november 2006 sto det på nettesiden til kennel Losnabakken at valpene var født, og at det var 2 tisper og 4 hannhunder.
Den neste månden gikk til å kjøpe inn leker, seng og alt annet en valp måtte ha. Og det meste av tiden gikk på å finne et navn til henne. Dette var veldig vanskelig!
Så den 18 desember henta jeg henne på gardemoen, ei nydeli tispe på 7 uker. Navnet hadde jeg enda ikke funnet ut, men jeg hadde noen det stod imellom. Da vi underskrev kontraktene osv når vi henta henne mått vi jo skrive et navn på papirene. Navnet hun da fikk var Losnabakken's Dimmalimm, som betyr eventyrprinsesse. Det ble med at vi kalla henne for Dimmalimm.

  Planene for Dimmalimm hadde jeg ikke helt funnet ut, men noe ville jeg drive med.
I april året etter var jeg på utstillingskurs i Narvik. Utstilling var noe vi ikke skulle drive med var mine planer. Jeg syntes ikke det så morsomt ut, og jeg syntes også at det så fælt ut for hundene.
Men da vi skulel prøve oss på Lofotutstillingen, så gikk det over alle forventninger. Dermed måtte vi prøve en gang til, der også gikk det bra. Dette har endt med at jeg i skrivende stund har vært på 17 utstillinger i skrivende stund, og dette på 1 år. jeg har stilt på norges vinnerutstilling, og vært i sverige  stilt på Verdens Utstillinga 2008. Jeg er også med i utstillingskomiteen i Vestvågøy Hundeklubb, og var med å arrangere Lofotutstillinga 2008. Å dra på utstillinger er noe jeg har funnet ut jeg liker godt. Jeg har som regel reist ilamme Tina og Geir med islandshundene Yrja og Gapur. Og dra på utstilling er kjempemorsomt, og jeg treffer mange trivelige mennesker og dommere hver gang. Jeg har fått mye større forståelse for rasen, og for hvilke grunnlag andre har for rasen. Ettersom Islandsk Fårehund ikke er en kjempekjent rase, er det bestandig folk som komme rog spørr hvordan rase det er. På utstillingene er det mange av de samme folkene som går igjen, og mange av dem har jeg blitt kjent med. Kan virkelig si at har man hund, så er det alltid noe å snakke om! Mange har en oppfattning av at mange hundemennesker kan være vanskelig å få kontakt med og ganske frekke, men det kan jeg ikke si jeg har lagt merke til. Dommerne er også virkelig hyggelig, er selvfølgelig noen unntak. Men så lenge jeg føler dommeren har gjort en bra jobb, så bryr jeg meg ikke hvordan premiering jeg får. Dommerne har også vært veldig flinke til å si hva jeg gjorde feil, og vist meg, samt forklart meg når jeg ikke forstod.

  Den 6. april 2008 døde vår gammle islandshund Frøy Garda av livmorbetendelse, bare noen dager før hun skull fylt 13 år.
Vi fant ut at bare 1 islandshund ikke gikk ant å ha, når vi da hadde hatt 2 i 1.5 år. Jeg begynte da å lete rundt etter en valp. Planen var egentlig at jeg skulle finne en som var leveringsklar til sommeren. Mamma var ikke helt enig med en gang, og mente det ble for mye med 2 unge. Men jeg fortsatt eå lete. Nå ville jeg ha en hannhund siden Dimmalimm bare var 1.5 år og 2 tisper i ung alder ikke bestandig er så lurt. Jeg måtte da også finne en som ikke var i slekt med Dimmalimm, noe som egentli er vanskelig i Norge siden de fleste er i slekt med hverandre. Jeg sendte noen mailer, men alle hadde fulle valpe lister. Jeg og mamma satt og så p valper en dag og kom over en kennel med valper, så da sendte jeg en mail til Kennel Astvinur som da hadde et kull på 4 uker. Det endte med at den 28.april fikk vi mail tilbake, og dem hadde en valp til oss. Og den 17 mai var vi i sverige å hentet den. Jeg overnattet en natt hoss dem pga reisingen osv, så jeg fikk møte moren og noen av de andre valpene i kullet og hundene dem hadde:) Alle var flotte hunder. Valpen som skulle være med meg hjem het Astvinur Hroftur, og han har blitt kalt for Hroftur.

  Med 2 islandshunder er det nå ekstra morsomt å dra på utstillinger:)
Jeg har også gått sporkurs, som jeg har tenkt å fortsette med, selvom jeg synes det er morsomt:)
Med Dimmalimm trener jeg lydghet for meg selv, og hverdagslydighet med Hroftur.
Jeg har etterhvert tenkt å begynne med agility, og kanskje konkurere i lydighet og agility om jeg tør.

  Flere islandshunder, og kanskje noen andre raser kommer det til å bli, men dette blir når jeg er feridg med skoler og alt annet. Intill da holder det med 2:)